Jeg vet hva jeg vil øve på for å få enda mer av det jeg ønsker i 2018.
«Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat», sa Albert Einstein. Jepp, det gir mening. For å unngå å gjøre det samme igjen og igjen når det ikke tjener meg, er evaluering og justering avgjørende.
Når året går mot slutten, er det en gyllen anledning til evaluering og refleksjon. Jeg øver på å sette av tid til det, fordi jeg har en preferanse for å ville se framover. Ulempen med å ha et ensidig fokus framover er at jeg glemmer å anerkjenne egen utvikling – både læringen fra feil jeg har gjort – og fra seirene.
Når jeg setter av tid til å tenke over det siste året, gir det meg mulighet til å vurdere livet i et større perspektiv.
- Er jeg på rett sted? Prioriterer jeg tida mi riktig med hensyn til egne mål og verdier?
- Hva har vært mine viktigste lærdommer fra 2017, og hvordan vil jeg bruke disse erfaringene for å skape positiv endring i 2018?
- Hva vil jeg gjøre mer av – og mindre av – i året som kommer?
Så hva er min evaluering av 2017?
Det siste året har vært intenst og travelt, fordi jeg har tatt coaching-utdanning hos Coachteam ved siden av å drive fullt som mental og fysisk trener. 2017 har vært et av de beste og mest utviklende årene jeg har hatt i mitt voksne liv så langt.
Er jeg på rett sted? Svaret er et rungende ja. Jeg har en fantastisk familie og venner rundt meg, god helse og en jobb jeg elsker.
Likevel, selv om jeg er på rett sted, og jeg har svært mye å glede meg over, er det ikke alltid jeg føler den gleden. Det betyr ikke at jeg ikke har det bra, for det har jeg. Men jeg ønsker å kjenne på gleden oftere og sterkere!
Iblant kan jeg kjenne meg nesten kjedelig stabil, eller litt flat, følelsesmessig, og jeg vet når det typisk skjer. Det skjer de gangene jeg bare gjør, gjør og gjør – uten tid til å stoppe og tenke. Det skjer hvis jeg springer fra det ene til det andre som av plikt, uten å skape rom for å kjenne på tilstedeværelsen. Det er de gangene jeg føler at kalenderen styrer meg, mer enn at jeg styrer egen kalender. Det er når jeg har sagt ja til for mye. Det er når jeg har sagt ja til oppgaver og prosjekter som er litt på siden, som ikke er essensielle for min visjon i bedriften og som jeg føler et lunkent engasjement for.
Og noen ganger, når jeg står der med begge beina plantet i et hav av gjøremål jeg har forpliktet meg til, og jeg oppdager at det går utover verdifull tid med mine nærmeste, og jeg har prioritert bort trening, eller kvalitetstid med en nær venninne, som er så viktig for meg, blir jeg faktisk ganske sur. Og sint på meg selv.
Selv om dette skjer mye sjeldnere nå enn i starten av gründertilværelsen min (da jeg sa ja til alt i frykt for ikke å ha nok å gjøre), hender det fortsatt at jeg sier ja til for mye. Jeg har en tendens til å være tidsoptimist 🙂
Den følelsen av å ha for mye på agendaen, er noe jeg ønsker meg mindre av i 2018. I stedet ønsker jeg enda mer glede og tilstedeværelse.
Glede som mål og verdi
Det siste året er jeg blitt bevisst hvor viktig glede er. Det høres kanskje banalt ut. Men å ha mest mulig glede i hverdagen er både en verdi og et mål for meg. Når jeg kjenner mye glede i livet, da har jeg det bra. Når jeg har det bra, får det positive ringvirkninger for de rundt meg, for mann og barn. Jeg er mer tilstedeværende som mor og ektefelle, og jeg er mer sprudlende og energisk. Når jeg oftest kjenner glede med oppgavene jeg gjør, presterer jeg bedre, og jeg kan hjelpe enda flere i jobben min. Når jeg har mye glede i livet mitt blir det vinn-vinn over hele linja!
Hva er glede for meg? Den opptrer i ulike former. Det er en varm, deilig følelse som brer seg i magen og brystet. Da puster jeg dypt og rolig og kjenner ro. Den følelsen har jeg når jeg har luft i kalenderen til å stoppe opp, tenke og evaluere, slik jeg gjør akkurat nå. Det er når jeg tar meg tida til å nyte en varm kaffekopp mens jeg forbereder arbeidsuka eller arbeidsdagen. Jeg kjenner også denne gleden etter at jeg har trent, og når jeg spiser god mat sammen med mannen min etter en lang arbeidsdag. Jeg kjenner den når jeg har ferie sammen med familien min, og den trigges også av sol og varme.
En annen form for glede er pirrende og bevegelig, en begeistret glede. Da puster jeg høyere i brystet og kjenner iver, motivasjon og arbeidslyst. Den følelsen får jeg når jeg lærer noe nytt og får aha-opplevelser, for eksempel når jeg leser en ny bok, lytter til en spennende podkast eller når jeg har en interessant samtale med en god venninne. Jeg får den når jeg møter nye inspirerende mennesker. Jeg får den når jeg danser med døtrene mine i stua. Jeg kjenner begeistret glede når jeg jeg skaper rom for lek og kreativitet i arbeidshverdagen, for eksempel når jeg skriver, jobber med musikk til bevegelse eller når jeg lager vlogger med humor.
Hva er glede for deg? Hva gir deg glede?
Min glede er mitt ansvar
Jeg vet det er én viktig rutine jeg vil øve på for å skape mer rom for det som gir meg glede. Det er en forholdsvis enkel handling, men likevel ikke alltid lett å gjøre i praksis. Det er å si oftere nei.
Min viktigste læring fra det siste året, som hjelper meg å si oftere nei, er:
- Min glede er mitt ansvar. Jeg eier og har ansvar for mine tanker, følelser, ord og handlinger.
- Det betyr også at jeg ikke har ansvar for andres tanker, følelser, ord og handlinger.
Hva innebærer det i praksis?
Eksempel: Iblant kan det være vanskelig å si nei når noen ber deg om noe. La oss si du har en leder du liker og respekterer som ber deg om en tjeneste i siste liten, og en del av deg har lyst til å bidra. Samtidig vet du at hvis du sier ja, vil du ikke rekke de andre oppgavene som er viktigere, og du vil komme for sent hjem til familien den dagen. Du takker pent nei, og du synes lederen ser stresset og irritert ut. Umiddelbart føler du deg ansvarlig for det du antar er lederens irritasjon over at du ikke kan hjelpe, og du ombestemmer deg og sier at du likevel kan gjøre det hun ber deg om. Du kommer for sent hjem, stresset og frustrert, for der ligger sønnen din på sofaen med nettbrettet. Ikke har han spist eller skiftet, og han skal møte opp til fotballkamp om 15 minutter …
Når vi bærer ansvaret for andres reaksjoner og følelser (eller andres manglende evne til å prioritere), er det lett å gjøre seg selv til offer. Det kan gi en følelse av at vi ikke har et valg, av at vi er låst.
I tillegg – som oftest vet vi ikke engang hva den andre føler. Vi bare antar at den andre blir frustrert, stresset, skuffet, fornærmet eller sint hvis vi sier nei og er tydelige på egne grenser. Så føler vi at den andre lesser sine greier over på oss, og vi reagerer med å bebreide de andre («det er hans skyld at han gir meg så dårlig samvittighet!»), vi bebreider det som er utenfor oss selv som vi ikke har noe kontroll over.
«Sjefen min maser og blir irritert når jeg sier nei, kollegaene mine gjør ikke jobben sin, kundene blir aldri fornøyde – jeg kan jo ikke si nei når de spør, for da kan de bli sure og skuffet.»
Sannheten er at vi ikke kan styre andres handlinger, tanker og følelser. Og vi trenger heller ikke ta ansvar for det. Vi kan bare gjøre noe med våre egne handlinger, tanker og følelser. Når jeg tar eierskap til det som er mitt, og lar andre ta eierskap til sitt, gir det personlig frihet. For meg er det en nøkkel til glede.
5 måter å si nei på
Du kan si nei, og det kan jeg også. Og vi kan sette grenser i de tilfellene vi vet det er riktig. Innerst inne vet jeg hvor grensene går. Jeg kjenner det i magen. Jeg vet jeg har gått på akkord med meg selv de gangene jeg har sagt ja, men kjenner en motstand i magen. Når det plager meg i ettertid at jeg sa ja. Da vet jeg at jeg har handlet på ja-responsen litt for raskt.
So what to do? Mitt råd er å øve! Bestem deg for hva du vil øve på å si mer nei til i 2018, og hva du vil si mer ja til. Jeg leste nylig boka Essentialism , som jeg anbefaler til deg som vil øve på å prioritere det som gir deg glede i 2018. På side 140 presenterer han et repertoar av ulike måter å si nei på. Jeg har plukket ut de jeg synes er best:
- The soft no. I stedet for å si nei, kan du svare på en annen måte. Eksempel: «Jeg er for tida svært opptatt med et prosjekt jeg har på jobb (eller hva det er som opptar tida di), men jeg vil gjerne møtes på et senere tidspunkt. Kan vi snakkes igjen om et par måneder?»
- La meg sjekke kalenderen og komme tilbake til deg. Denne er veldig fin for deg som synes det er vanskelig å si nei på stående fot, når noen spør deg ansikt til ansikt. Dermed kjøper du deg tid til å vurdere om henvendelsen er noe du vil og kan prioritere.
Det jeg selv ofte gjør i jobbsammenheng er å be folk sende meg henvendelsen på e-post hvis jeg får et spørsmål på telefon eller ansikt til ansikt. Det er nyttig, for da får jeg anledning til å svare etter at jeg har sjekket kalenderen og tenkt meg om.
3. Jeg har ikke kapasitet akkurat nå, men jeg har en dyktig kollega å anbefale. Når jeg ikke har kapasitet til å ta inn en ny kunde eller ta et oppdrag, anbefaler jeg andre dyktige kollegaer som har interesse av henvendelsen. Vinn-vinn! Jeg sier nei og skaper rom i kalenderen, kunden får et godt alternativ, og en god kollega får et oppdrag.
4. Ja, det kan jeg gjøre! Hva vil du jeg skal nedprioritere? Et godt svar til lederen din når du blir bedt om å gjøre noe i tillegg til det andre du har på gjøremålslista, og når du ser at det ikke er mulig å rekke alt.
5. Bruk ordene «du må gjerne gjøre x og jeg kan gjøre y». For eksempel: «Du kan gjerne låne bilen, og jeg kan sørge for at du får nøklene, så kjører du selv» (hvis spørsmålet var om du kunne kjøre en person et sted, og du ikke har kapasitet). Da sier du egentlig ikke nei, i stedet legger du til rette for en god løsning.
Og nå lurer jeg på:
- Hva har vært din viktigste læring i 2017?
- Hva ønsker du mer av i 2018, og hva vil du gjøre for å skape rom for det?
Jeg har laget en nyttår-vlogg med tilbakeblikk fra mitt siste år, der jeg har samlet mine høydepunkter. Det er høydepunkter som har gitt meg glede, og som gir en pekepinn på hva jeg vil ha mer av i 2018. Og som jeg får når jeg oftere svarer nei?.
Godt nyttår til deg og dine!
[arve url=»https://www.youtube.com/watch?v=P5CJKiIt6MY&t=26s» /]