Lær denne enkle og effektive mentale teknikken, som hjelper deg å lykkes, uansett hva målet er.
Jeg bruker denne teknikken selv, når jeg står overfor oppgaver som ikke frister der og da, men som jeg vet er viktig for det langsiktige målet jeg har satt.
Teknikken hjelper meg å gjennomføre som planlagt, selv om jeg ikke har lyst.
Selv om jeg kjenner motstand og ubehag.
Selv om jeg har en indre stemme som forteller meg at dette er tungt, slitsomt eller dørgende kjedelig.
Flukt fra ubehaget
Det kan være før en treningsøkt. Og den indre stemmen sier at «huff, jeg har ikke lyst», og motstanden ligger som en murstein i magen.
Eller det kan være når jeg skal sette meg ned for å skrive en artikkel om et komplekst tema, og den indre stemmen sier «åhhh, dette kommer til å kreve mye konsentrasjon, det blir slitsomt» …
Det er fristende å la seg styre av ubehaget. Det er de gangene jeg gir den indre stemmen rett, og jeg flykter fra ubehaget ved å prokrastinere. «Jeg kan gjøre det senere» ….
Der og da føler jeg meg lettet, for jeg slipper å stå i ubehaget. Litt senere irriterer jeg meg grønn, og blir skuffet over meg selv for ikke å ha gjennomført som planlagt. For målet mitt er kjempeviktig for meg!
Kjenner du deg igjen?
Så hva er teknikken?
Første del av teknikken er å erkjenne og akseptere tanker og følelser som strømmer gjennom deg, gode og dårlige. Aksept er ikke det samme som å omfavne eller å like. Aksept er å legge merke til at «sånn er det akkurat nå», uten å kjempe imot.
Når motstanden kommer, minn deg selv på at en tanke og en følelse kun er en tanke og en følelse. Tanker og følelser kommer og går, de er forbigående. Tanker og følelser er i seg selv helt ufarlige. De er ikke ensbetydende med fakta.
Tanker og følelser får bare den makten vi velger å gi dem. Det vil si at vi ikke trenger å handle på dem.
Bli venn med motstanden
Den andre delen er å utvikle en god relasjon til den indre stemmen og de ubehagelige følelsene.
Ja, du leste riktig.
Det dreier seg om å bli bevisst hvilken betydning du tillegger tanken og følelsen. I stedet for å dømme deg selv for å kjenne motstand, for eksempel mot å trene («når jeg føler motstand må det bety at jeg er lat» eller «jeg er ikke en sånn person som liker å trene»), kan du velge å tillegge den en mer støttende mening.
Faktisk kan du utvikle et skikkelig godt forhold til den, ved å se på den som en slags venn som minner deg på at du er i vekst. Stemmen og følelsen er en påminnelse om at du beveger deg i kanten av egen komfortsone. Der er det helt normalt å kjenne ubehag.
Selv toppidrettsutøvere kjenner motstand mot å trene, og også de har negative tanker. Den store forskjellen ligger i måten de forholder seg til tankene og følelsene på.
Ved å erkjenne og akseptere motstanden, mister den sin kraft. Ved å se på ubehaget som en venn som minner deg på at du er i utvikling, vil den få en støttende mening. Du strekker deg! Du vokser.
Jeg kaller henne for Mærry
Denne mentale øvelsen kan sammenliknes med fysisk trening. Når du løper intervall, eller trener hardt, regner jeg med at du forventer å kjenne ubehag? Etterpå er følelsen skikkelig digg, fordi du vet at du er i litt bedre form nå enn før du begynte å trene, eller hva?
Det samme gjelder for mentalt ubehag når du skal gjøre en krevende oppgave. Ved å gjøre som du har tenkt, og du ikke agerer på motstanden ved å utsette oppgaven, så trener du den mentale kondisen din.
Makes sense?
Jeg har personifisert min indre negative dialog og kalt henne for Mærry. Jeg ser for meg at hun er en person som er skikkelig surmaga, såpass surmaga at hun er litt morsom. Når hun snakker til meg, vet jeg at jeg ikke trenger å gjøre som hun sier.
Jeg kan si at «Mærry, jeg hører hva du sier. Men den følelsen jeg har nå (feks motstand) er helt vanlig, fordi jeg skal gjøre noe som krever noe av meg. Jeg skjønner at du vil beskytte meg mot det ubehaget, men det trenger du ikke. I am doing this, baby.»
Med andre ord er dette en øvelse i å tillegge ubehag, motstand og voksesmerter en støttende mening, slik at du oftere handler slik du trenger for å oppnå det du ønsker lenger der framme.
Jeg sier ikke at det funker alltid. Men ganske ofte.