Derfor er tankesettet avgjørende for din vekst - Mariann Deila

Derfor er tankesettet avgjørende for din vekst

Hvorfor lykkes noen og andre ikke med målene de setter seg? Hvordan du tenker om evnene dine kan være viktigere enn evnene i seg selv.

Jeg har vokst opp med en bror som var veldig god i fotball, og Ronny spilte profesjonelt i mange år. I dag er han hovedtrener for Vålerenga.

I oppveksten husker jeg flere sa at Ronny ikke var den spilleren med størst teknisk balltalent blant lagkameratene. Likevel var det Ronny som endte opp med en profesjonell karriere, mens de fleste andre falt av lasset i løpet av ungdomstiden.

Slik kan det ofte være. Det er ikke nødvendigvis den med størst talent som når lengst. I stedet kan det være tankesettet – eller personens holdninger til egne evner – som forklarer suksessen. Og ikke evnene i seg selv.

Denne sammenhengen mellom tankesett og suksess underbygges av flere tiår med forskning gjort av den amerikanske psykologen Carol Dweck. Har du hørt om boka hennes Mindset? Den er en klassiker som jeg kan anbefale på det varmeste.

Dweck skiller mellom to kategorier av måter å tenke på: Et fastlåst tankesett eller et vekstorientert tankesett (fixed versus growth mindset). 

Dette er altså to ulike mønstre, eller stiler, for tenkning. Dweck forsket i hovedsak på utdanning og hvordan elever tenker om det å lære. Hun søkte å gi svar på følgende spørsmål: Hvorfor klarer noen å ta ut potensialet sitt mens andre med tilsvarende talent ikke klarer det?

Hun fant ut at hvis du har et fastlåst tankesett, svekkes mulighetene for å ta ut eget potensial. Et fastlåst tankesett er å se på egne personlige evner som noe medfødt, som ikke kan utvikles. Utsagn som kjennetegner et slikt tankesett er

  • Jeg bare ER sånn
  • Jeg har alltid vært elendig i idrett, akkurat som foreldrene mine
  • Jeg har ikke talent for å snakke foran folk
  • Jeg er ikke typen til det
  • Han er et geni og er født sånn
  • Jeg kommer aldri til å klare det

Hvis du for eksempel tenker på intelligensen din som noe medfødt og permanent, tenker du eksempelvis “jeg ER smart” eller “jeg ER dum”. Som et faktum – fastfrosset og uforanderlig.

Dette tankesettet kan føre til et ønske om å framstå smart, eller å unngå å virke dum, som gjør at man unngår nye utfordringer i frykt for å framstå uintelligent. 

Feilskjær tas personlig

En med fastlåst tankesett vil holde seg til det han kan, det han vet han vil lykkes med. Han vil helst unngå å gjøre noe nytt som han ikke mestrer umiddelbart. 

Med et fastlåst tankesett tillegges øving og hardt arbeid mindre vekt. Når holdningen er “jeg er født sånn”, spiller det mindre rolle om man øver eller ikke. Derfor vil en person med fastlåst tankesett helst unngå læringssituasjoner utenfor egen komfortsone. Som igjen fører til mindre utvikling og vekst. Og i lengden dårligere ferdighetsutvikling.

Et fastlåst tankesett kan også føre til at man ikke takler å gjøre feil eller å få kritikk. Kritikk og feilskjær tas personlig, fordi personens holdning er at man ER evnene sine.

Ronnys tankesett

I et vekstorientert tankesett ser du på personlige evner som noe som videreutvikles og forbedres gjennom hele livet, gjennom øvelse, prøving, feiling og kontinuerlig læring. Da tenker du at du er født med et potensial, og at du kan utvikle det videre ved hjelp av innsats. I dette tankesettet ser du på egne evner som dynamiske, og ikke statiske. 

Broren min hadde utvilsomt et vekstorientert tankesett som fotballspiller. Som barn elsket han å spille fotball, og allerede fra seks års alder øvde han timevis daglig på ulike spesifikke ferdigheter. De gode treningsvanene bevarte han gjennom hele karrieren, med holdningen “øvelse gjør mester”. Han hadde alltid tro på at han kunne utvikle seg videre, bare han trente godt og riktig.

Et eksempel som illustrerer dette tankesettet: Da Ronny var på høyden i sin karriere, etter å ha spilt profesjonelt i mange år, trente han med Urædd friidrett i tillegg til fotballtreningene. Hvorfor? Jo, for å forbedre løpefarten sin som forsvarsspiller. Farten var en av hans svakheter som midtbanespiller. Og med systematisk trening i friidrett over tid, gjett hva som skjedde? Han ble raskere.

Med et vekstorientert tankesett ser du på hjernen og kroppen som en muskel som kan trenes opp og bli sterkere. Å øve med kvalitet ses på som selve nøkkelen for framgang innen sitt felt.

Tenk hvilke muligheter dette tankesettet byr på?

Med et vekstorientert tankesett skiller du mellom hvem du er som person og evnene dine. Tilbakemeldinger blir derfor ikke tolket som kritikk av en selv som person. Det gjøres ikke personlig.

Dermed blir det lettere å gjøre feil og få kritiske tilbakemeldinger. Du blir mer robust, og tåler motgang bedre. Denne holdningen legger også til rette for lærelyst og et ønske om å søke utfordringer. Å gjøre feil blir mindre skremmende. En utfordring blir et middel for å forbedre seg selv, framfor at man ser på det som en prøvelse for egen verdi. Dermed er det lettere å takle situasjoner utenfor egen komfortsone.

Født uten balltalent?

Vi mennesker har som regel ikke bare det ene eller andre tankesettet. Som oftest er det slik at vi kan tenke fastlåst på noen områder, vekstorientert på andre.

Da jeg lærte om Dwecks teori for noen år siden ble jeg bevisst på mine egne fastlåste tankesett. Jeg innså at jeg hele livet hadde fortalt meg selv at jeg ikke eide balltalent, og at det var medfødt. Jeg trakk denne konklusjonen da jeg var barn, fordi jeg sammenliknet meg med den dyktige broren min. Det at Ronny hadde øvd og trent veldig mye, tilla jeg liten vekt. Jeg bare antok at han var født mer talentfull enn meg, og at han var den som “fikk” balltalentet i familien.

I dag tenker jeg annerledes om det. Jeg tenker at hvis jeg hadde hatt interesse og lidenskap for ballidrett (noe jeg overhodet ikke hadde), og trodd på eget potensial og egne evner, og lagt inn like mye innsats, kunne jeg blitt en habil ballspiller.

Det er en mer støttende måte å tenke om det på, eller hva?

Jeg har tatt meg selv i å være fastlåst også på andre områder. Som når det gjelder håndarbeid. “Jeg har ti tommeltotter, og får det ikke til”, har jeg sagt. Jeg har nå sluttet å ordlegge meg på den måten, for jeg vet at manglende ferdigheter har med manglende interesse å gjøre. Den eneste gangen jeg har sydd noe som helst var i håndarbeidstimene på ungdomsskolen. Jeg har med andre ord nesten aldri gjort håndarbeid. Dermed er det å forvente at jeg føler meg klønete når jeg en sjelden gang må ta fram sysakene for å reparere et hull i barnas bamser eller klær.

En annen blindsone jeg oppdaget for noen år siden, var måten jeg tenkte om det å holde foredrag. Da jeg begynte å holde foredrag for seks år siden, synes jeg det var forferdelig ubehagelig, fordi jeg ikke presterte på det nivået jeg ønsket. I bakhodet ulmet tanken: “Du har ikke anlegg for dette, Mariann”. Jeg har ei god venninne som er veldig dyktig på scenen og til å prate foran folk. Jeg sammenliknet meg med henne, og tenkte at “det kommer mer naturlig for henne enn for meg”.

Klassisk fastlåst tenkning, som begrenset meg.

Jeg fikk AHA-opplevelsen da jeg leste en bok om hva som er hemmeligheten bak verdens mest populære TED Talks. Gjett hva hemmeligheten er …? Mengdetrening med kvalitet! De foredragsholderne som har utmerket seg mest, er de som har øvd mest.

Bevisstgjøringen slo meg som lyn fra klar himmel: “Hallo, Mariann – du kan ikke forvente at du briljerer som foredragsholder etter å ha gjort det ti ganger?” For en frigjørende tanke! Jeg slo meg til ro med at prestasjoner utvikles gjennom å forberede seg godt, og at det handler om å øve, motta feedback, forbedre, og øve, igjen og igjen.

Dermed kunne jeg gi slipp på den begrensende tanken om at jeg ikke hadde anlegg for å foredra fra en scene. I stedet kunne jeg fokusere på hva jeg trengte å gjøre for å øve videre.

Hvordan tenker du?

Alle har evner og et potensial som kan videreutvikles. Med evnene dine kan du utvikle fremragende ferdigheter. Med andre ord finnes det ingen fremragende mennesker. Men det finnes mange mennesker som har fremragende ferdigheter. Ser du forskjellen?

Hvilket tankesett har du mest tendens til å ty til – fastlåst eller vekstorientert?

Hvis du kjenner deg mest igjen i det fastlåste, frykt ikke:

Alle tankemønstre kan endres, gjennom bevisstgjøring og øving 🙂
 

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *