Bekymrer du deg ofte for hva andre tenker, sier og mener om deg? Du er i så fall ikke alene. Dette er ett av de vanligste begrensende tankemønstrene jeg møter i jobben min som coach.

Bekymringen slår ofte ut i mangel på grensesetting. Mange synes det er vanskelig å si nei og si hva de mener, i frykt for hva den andre måtte tenke og mene om en. Konsekvensen er at egne behov og verdier prioriteres bort basert på en frykt om en antatt reaksjon hos den andre.

Med dette mener jeg ikke at du alltid bør prioritere deg selv før andre, og at dine behov er mye viktigere enn andres. Dine behov er like viktige som andres, verken mer eller mindre. Iblant er det riktig å la en selv komme i andre rekke. Forskjellen er, når du evner å sette sunne grenser, at du tar bevisste beslutninger som du føler ansvar for. Da prioriterer du basert på hva du selv vurderer som riktig, fra et sted av valgfrihet, og ikke fordi du føler du må, fordi du tror det er forventet av deg.

Vi er alle del av et sosialt fellesskap som er viktig for oss, og kunsten er å balansere egne behov i relasjon til andres. Samtidig som du tar vare på deg selv og viser omsorg for deg selv, ønsker du også å ta vare på de rundt deg. Hvordan vite hva som er riktig prioritering i balansen mellom egne og andres behov?

Det finnes ingen fasitsvar på hva som er den rette balansen. Den gode nyheten er at du selv har svarene for hva som er riktig for deg, i kraft av dine mål, intensjoner, verdier og overbevisninger. Magefølelsen din vil som regel fortelle deg når du lar andre tråkke over dine grenser, ved at du kjenner motstand eller motvilje. Dine følelser er dine verdirådgivere. Kunsten er å lytte til magefølelsen, og å trene opp motet til å handle på den, slik at du har frihet til å velge.

Eksempel: En venninne ringer og spør Stine (fiktivt navn) om hun vil være med på kafé. Hun er sliten etter en lang arbeidsdag og har sett fram til en rolig kveld med favorittserien på Netflix. Hun har overhodet ikke lyst til å dra på kafé med denne venninnen, som i tillegg har en tendens til å prate veldig mye om seg selv og egne problemer. Samtidig kjenner Stine dårlig samvittighet, fordi det er lenge siden hun har truffet venninnen. Hun er redd venninnen blir skuffet og lei seg hvis hun sier nei. Til tross for at Stine kjenner motstand i hele seg, takker hun ja. Timer etterpå, etter å ha hørt venninnen prate uten stopp om egne kjærlighetsproblemer, føler Stine seg utmattet og tenker: «Hvorfor sa jeg ikke bare nei?» I tillegg kjenner hun irritasjon og tenker: «Fy søren, hun snakket om seg selv HELE kvelden. Det er så dårlig gjort. Hun kunne i det minste spurt hvordan det går med meg.» Resultatet er at Stine kjenner enda større motstand mot venninnen etterpå. 

Hva skjer her?

• Stine føler seg bundet til å si ja, fordi hun vil unngå et potensielt ubehag som kan oppstå ved å si nei. Hun frykter at den andre skal bli skuffet og lei seg. Hun er generelt konfliktsky og har (ubevisst) ikke tillatelse av seg selv til å si nei når venner eller kollegaer ber om noe fra henne. Hun overser lett egne behov for å tilfredsstille andres. Hun har et vanskelig forhold til sinne, det er en følelse hun ikke liker verken hos seg selv eller andre, derfor gjør hun det hun kan for å unngå sinne og liknende følelser som aggresjon, irritasjon etc.
•  Stine sliter med å skille mellom ansvaret for egne følelser og andres. Indirekte bærer hun ansvaret for den antatte reaksjonen hos den andre, som resulterer i at hun stadig går på kompromiss med egne behov. I tillegg fører det til at hun handler i strid med egne verdier. Stine ønsker å være tydelig, ærlig og lojal overfor venninnen ved å si: «I dag passer det ikke, men vi kan godt møtes en annen dag.» Idet hun står i situasjonen, og venninnen spør om de skal finne på noe, greier hun ikke å si og gjøre det hun egentlig ønsker.
• Stine tar i dette eksempelet ikke eierskap til det som er hennes. Hun handler reaktivt og gjør seg (ubevisst) til et offer for venninnens svakheter ved at hun klager på at venninnen bare snakker om seg selv. Her kunne Stine vært proaktiv og valgt å ta ordet underveis i samtalen, i stedet for å vente på spørsmål fra den andre. Offertankegangen viser seg også ved at hun føler seg tvunget til å dra på kafé, for hvis ikke kan jo venninnen bli sur (som kun er en antakelse og ikke en sannhet) – implisitt er det venninnens feil at hun må dra på kafé. Derfor føler hun at hun MÅ, selv om egentlig ikke vil. Stine føler seg ikke fri til å handle i tråd med egne ønsker og behov, som er et resultat av mangel på eierskap og egne destruktive tolkninger. Resultatet er at hun blir irritert og føler motstand overfor venninnen.

Har du noen gang opplevd noe liknende? At du har handlet i strid med det du egentlig ønsker, for å tilfredsstille en annens antatte behov? Det å sette sunne grenser for seg selv og andre er viktig, både for å ha det bra med seg selv, og for å ha det godt i relasjon med andre.

Det å skille mellom det som er ditt ansvar og andres, slik at du lettere greier å verne egne grenser (og prioritere egen helse), er et av flere viktige temaer vi kommer til å jobbe med på treningsreisen jeg arrangerer i november.  

Jeg gleder meg skikkelig til denne turen, både fordi selvledelse og mental trening er så givende å jobbe med (fordi det gir så stor effekt for menneskers velvære og helse), og fordi det blir en tur med få deltakere. Det gjør at jeg, og assistenten min Eveline, får mulighet til å jobbe tett på gruppa, slik at hver og enkelt får personlig utbytte.

Tilbake til Stine.
Hvordan går historien, når Stine lærer å sette sunne grenser for seg selv? 

• Når Stine neste gang har fått verktøy til å handle slik hun ønsker, er hun ærlig og tydelig, ved at hun takker pent nei. Mottakeren av denne tydelige beskjeden er Stines venninne. Venninnen har ansvaret for hvordan hun vil ta imot denne beskjeden, ikke Stine. Stine har lært at hun bare kan ta ansvar for sine intensjoner, og har ikke ansvar for den andres reaksjoner. Den andres reaksjon er bokstavelig talt utenfor hennes kontroll. Hun skiller mellom det som er hennes ansvar og andres. Hun kan bare ta ansvar for sine egne tanker, følelser, ord og handlinger.
• La oss si «det verste skjer», altså at venninnen blir sur og beskylder Stine for å være en dårlig venninne (som er lite sannsynlig). Hvem har i så fall ansvaret for denne oppførselen? Selvfølgelig er det venninnen som har ansvaret for sin egen oppførsel.
• Når Stine opplever at hun har handlet i tråd med det hun føler er riktig, ved at hun har vært tydelig, ærlig og lojal ved å takke nei på en hyggelig måte, har hun ivaretatt sitt ansvar overfor venninnen (sine intensjoner). Hun bærer ikke ansvaret for venninnens reaksjon, det er som sagt bokstavelig talt utenfor Stines kontroll. Når hun klarer å sette grenser for seg selv, vil hun neppe bli irritert og kjenne motstand overfor venninnen. Da tar Stine ansvar for seg selv. Det  gjør at hun føler seg friere i relasjon med andre, som føles godt.

Ser du forskjellen på å ivareta et ansvar overfor en person framfor å bære ansvaret for en person?

Vi har alle ulike roller i livet, enten det er i kraft av å være forelder, medarbeider, leder, ektefelle, datter osv. Så lenge du er bevisst dine egne verdier og ditt mandat i de ulike rollene, og at du ivaretar det på en måte du er tilfreds med, så er det godt nok. Når du øver på å handle basert på denne bevisstgjøringen, vil det gi ro og styrke i egen grensesetting i relasjon med andre. 

I coaching jobber vi med å få bevisstgjøringer som dette fra hode og ut i kroppen. For én ting er å vite rasjonelt hva som er bra for deg (som at det er sunt å sette grenser), en annen ting er å klare å handle slik du ønsker i gitte triggersituasjoner.

Uken på Tenerife gir deg intensivkurs i selvledelse, og gir deg anledning til å jobbe i dybden med dette temaet og andre, som er viktig for din helse og dine prioriteringer i en hektisk hverdag når du kommer hjem igjen. I tillegg blir det variert fysisk trening hver dag 🙂

Noe av det du lærer er:

• Hvordan motivere seg selv til å trene regelmessig gjennom hele året?
• Hvordan sette grenser og si nei med god samvittighet?
• Hvordan redusere stress og tankespinn?
• Hvordan bli tryggere på seg selv og egne beslutninger?
• Hva skal til for å gå ned i vekt og bli der?
• Hvordan trene mest mulig effektivt i en hektisk hverdag – sett opp mot dine mål?
• Hvordan få det bedre i kroppen, med mindre smerter og mer velvære?

Fristen for påmelding går ut 6. august. 

Turen er en gyllen anledning til å ta en velfortjent timeout fra hverdagen, for å sette DEG SELV på agendaen. Info og påmelding her. 

Hvis du ønsker mer info om turen, si fra,  tar jeg gjerne en prat med deg.  🙂