fbpx

To kraftfulle spørsmål verdt å lese

Angst og alkohol var i ferd med å ta knekken på firebarnsmoren Rachel Hollis. To spørsmål, stilt da hun trengte det, ble vendepunktet ut av vanskelighetene.

Podcasten RISE av Rachel Hollis, har du hørt om den? Rachel Hollis er en amerikansk firebarnsmor, forfatter og online-personlighet. Hun er etter hvert blitt stor i USA og internasjonalt innen feltet personlig utvikling. Hun har drevet egen business i 15 år, men slo gjennom til «massene» først i fjor med boka Girl, wash your face . Den har nå solgt i over en million eksemplarer.

Ei inspirerende dame, verdt å sjekke ut!

Døyvet angsten med alkohol

Det er særlig én historie Rachel fortalte som gjorde sterkt inntrykk på meg. For noen år tilbake slet hun med hyppige angstanfall, uten at hun forsto hvorfor. For å døyve angsten, drakk hun vin.

Det var da hun etter endt arbeidsdag begynte å tenke «I NEED a glass of wine», i stedet for «I want a glass of wine», hun forsto at hun trengte hjelp.

Mange timer med terapi senere forsto hun mer av sitt eget adferdsmønster.

Vendepunktet

Det første hun innså var at hun hadde vært «a major people pleaser». 

Hun strakk seg i alle bauger og kanter for å tilfredsstille andre. Samtidig som bedriften hennes vokste, opplevde hun at familien og andre i omgivelsene dømte henne for å prioritere karrieren. Hun opplevde at de dømte henne for ikke å være mer hjemme med barna.

Hun lot seg styre av disse (antatte) meningene, ved at hun unngikk å snakke om egen jobb og lidenskap (fordi hun tenkte at hun ikke ville «plage» dem med det).

Hun kompenserte med å invitere til store familiemiddager, holde imponerende bursdagsselskaper for barna og stille opp som frivillig på barnas skole. 

Hun prøvde å være en annen enn hun er. Gang på gang gikk hun på akkord med seg selv. For å tilfredsstille det hun trodde andre forventet av henne.

She hustled for her worth = hun kjempet for sin verdi. og la den i de andres hender. 

Hva ble hennes vendepunkt? Jo, det var på en konferanse i personlig utvikling, der hun ble stilt disse to kraftfulle spørsmålene: 

– From which of your parents did you crave love the most? 
– Who did you have to be to get his/her love? 

Hun forsto sitt eget mønster

Hun hadde umiddelbart svaret på spørsmålene. Det var faren hun lengtet etter kjærlighet fra. I oppveksten var han ofte utilgjengelig for henne, fysisk og emosjonelt. I deres hjem skulle barn ses, men helst ikke høres. Rachel opplevde at faren var ustabil i sin tilknytning til henne. Noen ganger så han henne. Andre ganger ikke. Hun visste ikke hvor hun hadde ham. 

Hvem trengte hun å være for å «fortjene» hans kjærlighet? 
Hun tenkte at hun trengte å være en som presterte, en som oppnådde ting. Samtidig som hun ikke skulle snakke om egne prestasjoner. Hun skulle helst dysse dem ned, og gjøre seg selv så liten som mulig. Hun skulle ikke tro at hun var noe, selv om hun presterte.

Som ble en ganske strevsom dikotomi å vokse opp med. 

Slik ble følgende adferdsmønster «født»:
Hun jobbet og jobbet for å nå det ene målet etter det andre.
For hvert mål hun nådde, hastet hun videre.
Hun feiret ikke, snakket ikke om hva hun hadde oppnådd, gjorde seg selv mindre enn det hun var.
Hun hastet bare videre, for å nå det neste målet. 
For å bli likt og anerkjent av andre.
For å kjempe for sin verdi.

Dette mønsteret holdt på å ta knekken på henne. Da angsten og alkoholen var nær ved å ta over livet hennes, tok hun grep. 

  • Fra hvilken forelder lengtet du mest etter kjærlighet? 
  • Hvem trengte du å være for å fortjene hans/hennes kjærlighet? 

Kraftfulle spørsmål, eller hva? 

Eierskap til egen verdi

Veien ut av det destruktive mønsteret var å slutte å kjempe, og i stedet ta eierskap til egen verdi. Hun lærte å gi seg selv det hun som barn følte manglet fra pappaen: ubetinget kjærlighet.

Rachel jobbet også fram et avklart forhold til hva HUN forventer av SEG SELV. Hun tok eierskap til det som er viktig for at HUN skal ha det bra i livet sitt.

Hun innså at det er ok at vi mennesker er forskjellige, og at vi har ulike prioriteringer. Hun innså at hun ikke trenger å leve opp til det andre forventer, eller det hun TROR andre forventer.

Det som teller er hva hun selv tenker om seg selv og egne prioriteringer. Og at hun gjør det som føles riktig for seg selv. Rachel lærte å skille mellom hva som er egne meninger, tanker og følelser, og det som er de andres.

Kjernen i coaching

Denne historien representerer på mange måter kjernen i det selvledelse dreier seg om, og hensikten med en coachingprosess. Stegene i en coachingprosess er som følger:

  • Bevisstgjøring rundt destruktive mønstre som begrenser livskvaliteten 
  • Forståelse for hvorfor du har utviklet disse strategiene 
  • Å utvikle verktøy for å bygge bro til nye, støttende mønstre som øker livskvaliteten din (slik at du kan nå de målene du ønsker for egen helse)
Foto: Hilde Brevig.

Si fra hvis du er nysgjerrig på coaching, så tar vi en prat. 

Klem fra Mariann 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Handlekurv
Skroll til toppen