Selvtillit er din tillit til egne ferdigheter på ulike områder i livet.
Selvtillit er situasjonsbetinget og kan variere fra område til område, blant annet avhengig av hvor mye kompetanse og erfaring du har på et bestemt felt. En person kan for eksempel ha høy selvtillit i jobben sin etter mange års erfaring, og lav selvtillit i bordtennis, fordi vedkommende aldri har gjort det før.
Hvorfor er selvtillit viktig? Selvtillit gir trygghet i utførelsen av oppgaver, og hjelper deg å ta ut potensialet ditt. Selvtillit gjør at du tør å ta sjanser og bidrar til at du stoler på deg selv og egne evner. En høy selvtillit legger grunnlaget for prestasjonsutvikling og gode resultater innen det du driver med.
«Usunn» høy selvtillit
Vi mennesker er ulike i hvordan vi utvikler selvtillit. Noen utvikler selvtillit svært raskt, andre bruker lang tid, avhengig av hvilke kriterier vi har til dyktighet på et gitt område, og hvilke forventninger vi har til oss selv.
Hvordan vi utvikler selvtillit avhenger også av hvilke tanker og følelser vi har om egne ressurser og evner til å lære.
Vi kan skille mellom sunne doser selvtillit, og usunne. Sistnevnte er når en person har veldig høy selvtillit på et område, uten særlig kompetanse og erfaring til å understøtte denne troen på seg selv (Hall 2009:230).
Dette er et viktig poeng: Det er ikke alltid sammenheng mellom en persons tilsynelatende selvtillit og reelle kompetanse og faglige dyktighet.
Et eksempel: Noe av det verste jeg visste da jeg begynte å trene styrke for ti år siden, var da en svett muskelbunt i singlet kom bort for å korrigere markløftet mitt. Det skjedde ganske ofte, og som regel var det et par-tre mannfolk på senteret som holdt på med dette. De opptrådte som Mr. Know-it-all, særlig overfor yngre kvinner som trente i deres «domene» av treningssenteret, der alle frivektene var.
Han: «Pass på ryggen din når du gjør markløft så den ikke går i stykker. Trener du så mange repetisjoner av gangen? Det funker jo ikke, du bør trene som meg, det er det eneste som funker».
Jeg husker jeg ble frustrert, for jeg skjønte at disse karene ikke hadde formell bakgrunn innen styrketrening. Dette, kombinert med skråsikkerheten deres, var provoserende. Samtidig hadde ikke jeg nok kunnskap til å gå inn en diskusjon med dem (dette var før jeg tok PT-utdanningen), dermed ble det til at jeg smilte og sa «takk for innspill» (for å kunne fortsette med treningen uforstyrret), mens jeg på innsiden følte: «GRRRRRRR!%#!»
En åpenbar overestimering av egne ferdigheter kan framstå lite tiltalende og ydmykt.
Sunn selvtillit
Sunn selvtillit utvikles gjennom erfaringer (positive og negative) og øving med kvalitet. Å øve med kvalitet innebærer å prøve, feile, evaluere, lære, justere, forbedre og øve videre.
Du kan evaluere deg selv (basert på meningsfulle kriterier), og du kan få evaluering av andre, slik at du kan justere og forbedre ferdighetene dine. På den måten bygger du erfaring, kompetanse og trygghet i det du driver med.
Hvor lett eller vanskelig er det for deg å utvikle selvtillit?
Våre holdninger til oss selv og egne ferdigheter har stor betydning. En begrensning for selvtilliten er å ha et mønster for å diskreditere seg selv.
Det er når en person overfokuserer på egne svakheter og aldri eller sjelden blir fornøyd med seg selv. Han stiller typisk skyhøye forventninger til seg selv og søker perfeksjon. Han kan få ni gode tilbakemeldinger og en lunken, og bruker all energi på den lunke, og utelater de andre.
I dette mønsteret har personen vanskelig for å stole på seg selv, og egen stemme drukner i frykten for hva andre mener om ens prestasjoner.
La meg spørre deg: Hvor mange ganger må du gjøre en ting for at du skal føle selvtillit?
Forestill deg at du skal lære noe nytt, for eksempel å trene markløft på et treningssenter. Hvor mange ganger må du gjøre det for at du skal tenke og føle at «dette kan jeg»?
En gang? Ti ganger? 100 ganger? 1000 ganger? Hvordan vet du at du har god utførelse? Vet du det bare selv, eller trenger du andres bekreftelse?
Hvis du har kjempehøy selvtillit etter å ha trent markløft én gang, kan det hende du har en ubalansert tilnærming til egne evner. Eller hvis du tror du kan alt om styrketrening etter å ha lest noen bloggposter på nettet.
Hvis det krever 500 PT-timer med aktiv øving før du tør å trene alene, kan det hende at kravene til deg selv er en smule høyere enn hva som er formålstjenlig …
Slik øver du opp selvtilliten
Når vet du at du er flink på et område?
For å erfare høy selvtillit, trenger du å kreditere deg selv for styrkene dine, og anerkjenne deg selv.
Hvis du har en tenkestil for å diskreditere deg selv, kan det hende du nesten aldri føler deg flink nok? Fordi du tenker at det alltid er noe som kan bli bedre, og som gjør at du kun fokuserer på svakhetene dine og det som ikke var bra, i stedet for også å ta med styrkene dine og det du utførte godt.
«Det finnes ikke feil, bare tilbakemeldinger», er en av grunnforutsetningene i coachingpsykologien jeg jobber etter i min praksis. Å se på feil som verdifulle tilbakemeldinger for læring, er en brobygger til økt selvtillit.
Et råd er å øve opp en sunn balanse mellom å kreditere deg selv for styrkene dine, og å jobbe konstruktivt med svakhetene dine.
Synes du det er vanskelig å kreditere deg selv?
Heldigvis er dette en evne som kan trenes opp. En god start er å starte med dette:
- Lag en liste med alt det du vet at du kan gjøre bra. Det kan være små og store ting, som å lage mat, re senga, å skrive, å trene styrketrening, å kommunisere godt med egne barn osv. Hvor lang kan du gjøre denne lista?
- Hvilke ressurser og egenskaper har du som gjør at du er blitt flink på disse områdene (eksempler: strukturert, nysgjerrig, lærevillig, utviklingsorientert, empatisk, målrettet, sta, tålmodig, kreativ etc.)
- Hvordan opplever du å sette pris på egne evner og ressurser? Klarer du å ta dem inn over deg, og å være stolt av deg selv?
Selvtillit gir mestringstro
Høy selvtillit (på engelsk: self confidence) på ulike områder bidrar også til mestringstro (på engelsk: self-efficacy).
Mestringstro likner på selvtillit, men det er et lite skille. Selvtillit er noe du har, mens mestringstro er det du kan gjøre med det du har. Selv om du kan ha høy selvtillit som selger, kan du komme i nye situasjoner som oppleves som annerledes, og som gjør at du tviler på egne ferdigheter.
Eksempel: En kamerat av meg hadde jobbet som selger i mange år innen dagligvaren. Han har god selvtillit som selger. Nylig fikk han en ny jobb som selger, innen industrien og et helt annet fagområde. «Kan du noe om det, da?» spurte jeg. «Nei», svarte han, «men det lærer jeg meg».
I tillegg til å ha god selvtillit, har han mestringstro – det vil si en tro på egne evner til å mestre et nytt fagområde, selv om han ikke kunne noen ting om denne industrien før han gikk inn i jobben.
Mestringstro er viktig når du står overfor ukjente oppgaver eller situasjoner, og styrker deg i å håndtere nye utfordringer.
Har du tro på egne evner til å lære og finne ut av nye oppgaver?
Et vekstorientert tankesett er nyttig
Forskning viser at et vekstorientert tankesett er støttende for å utvikle selvtillit og prestasjoner, du kan lese mer om det her.
Et vekstorientert tankesett henger også sammen med selvfølelsen, som er et annet begrep som ofte forveksles med selvtillit. En ubetinget selvfølelse hjelper deg å utvikle sunn selvtillit. Les mer her.
Enda en tenkestil som er viktig for selvtilliten, er å styrke din interne autoritet. Det innebærer å bli bevisst egne kriterier for hva du definerer som dyktighet innen det du vil bli god på, slik at du ikke kun er avhengig av andres bekreftelse for å føle deg trygg nok i det du gjør.
Et ideal er å ha en intern referanse for hva du selv legger i dyktighet, med en ekstern sjekk. Du kan lese mer om det i denne artikkelen.
Hvilke tanker gjør du deg om selvtillit når du leser dette?
Får du lett selvtillit? Eller er det vanskelig for deg å utvikle selvtillit?
Legg gjerne igjen en kommentar 🙂
Kilde: Figuring Out People (2009), Dr. L. Michael Hall & Bobby G. Bodenhamer.