Selvmedfølelse motvirker stress og depresjon - Mariann Deila

Selvmedfølelse motvirker stress og depresjon

Selvmedfølelse er å behandle seg selv på samme måte som en ville behandlet en god venn. Å øve opp selvmedfølelsen viser seg å ha gode effekter for mental helse.

Selvmedfølelse (på engelsk: self compassion) er enkelt sagt å møte seg selv og egne utfordringer med vennlighet og forståelse. Ifølge psykologisk.no er det et godt redskap mot stress og andre psykiske plager. Forskning viser at selvmedfølelse bidrar til å motvirke stress, angst og depresjon, og stimulerer til økt velvære og motivasjon.

Psykologisk.no henviser til forskningen til Kristin Neff (2009). Ifølge Neff består selvmedfølelse av tre komponenter:

  1. Vennlighet: Å ha den samme vennligheten, tålmodigheten og varmen overfor seg selv som for andre, fremfor å la den indre kritikeren få fritt spillerom når noe går galt.
  2. Fellesmenneskelighet: Å erkjenne at lidelse og nederlag er en del av livet, et eksistensielt grunnvilkår, som berører alle.
  3. Mindfulness: Å være oppmerksomt nærværende med tanker og følelser, fra øyeblikk til øyeblikk, uten å dømme/vurdere.

Neff (2009) oppsummerer en rekke fordeler ved å øve opp selvmedfølelsen. For det første er det ifølge forskning sammenheng mellom selvmedfølelse og velvære. Selvmedfølelse beskytter også mot angst og depresjon.

Fysiologisk kan det forklares med at selvmedfølelse deaktiverer det som omtales som kroppens trusselsystem og aktiverer systemer som bidrar til opplevelse av trygghet og velvære.

Følelser som signalsystem

Mennesker med høy grad av selvmedfølelse ser ut til å oppleve flere positive emosjoner. Ikke fordi de skyver negative følelser bort, undertrykker dem eller bytter dem ut med positive tanker, men fordi de omfavner dem som viktige signaler.

Mennesker med selvmedfølelse ser dessuten ut til å kunne opprettholde motivasjonen i større grad i møte med motgang, ifølge psylologisk.no.

Mens selvkritikk er ineffektivt for å motivasjonen og handlekraften, er det å erkjenne egen sårbarhet en nøkkel. Når vi erkjenner egen sårbarhet, har vi tillatelse til å feile. Og når det er lov å feile, blir fallhøyden ved å bevege seg utenfor komfortsonen, lavere. Når det er lov å feile, blir vi heller ikke handlingslammet av frykten for å feile.

Et godt sted å starte er å bli bevisst egen indre dialog. Er du krass med deg selv, eller vennlig? Hvis du har for vane å forakte kroppen din foran speilet, eller å piske deg selv etter å ha gjort en feil, forestill deg hvordan du ville snakket til en god venn. Øv på å se deg selv fra dette perspektivet, og legg merke til hvilken forskjell det gjør for måten du snakker til deg selv på. M

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *