Tankemønsteret som gjør deg mer robust - Mariann Deila

Tankemønsteret som gjør deg mer robust

Ønsker du å fungere godt med deg selv, også når livet ikke går på skinner? Få innsikt i tankemønsteret som styrker din psykiske motstandskraft.

Hvordan håndterer du det når kjipe ting skjer?

Kanskje fikk du ikke lønnsøkningen du ønsket, eller du fikk avslag på jobbsøknaden, daten din ringte aldri opp igjen, eller en skade hindrer deg i å trene slik du ønsker. Kanskje klarte du ikke å følge spiseplanen som planlagt, eller du feilet i å prioritere tida slik du hadde lovet deg selv.

De fleste av oss lever motsetningsfylte liv, med oppturer og nedturer, suksesser og nederlag, gode og dårlige dager. Ubehagelige opplevelser er en del av livet – skuffelser, ytre press, risiko eller motgang – i arbeidsliv, i relasjoner, eller på andre livsområder av betydning for oss.

Har du tendens til å dømme deg selv, spå katastrofer, og bli begrenset av skam, frykt eller avmakt?

Eller tåler du ubehaget, trekker ut læringen fra det du har opplevd og går videre med fornyet pågangsmot?

Hvor robust er du i møte med livets svingninger?

Robusthet er å håndtere motsetningene, og å ha et sterkt mentalt immunforsvar de gangene livet treffer deg i trynet. Å være robust er å reise seg etter nederlag, ikke bare én gang, men igjen og igjen.

Din tenkestil, det vil si hvordan du tenker om og tolker påkjenningen du opplever, vil påvirke din robusthet.

How to P on yourself

Så hvilken tenkestil hindrer robusthet, og hvilken tenkestil er støttende?

Martin Seligman, kjent som grunnleggeren av den positive psykologien, skiller mellom pessimistisk og optimistisk forklaringsstil. Forklaringsstilen sier noe om måten vi tolker utfordringer i livet på.

En pessimistisk forklaringsstil er et hinder mot robusthet, og kan fort forgifte tilværelsen.

Personer med en pessimistisk forklaringsstil, tolker utfordringer og motgang i livet som

❌PERMANENT: Problemet vil vare for alltid.
❌PERVASIVE: Problemet ødelegger ALT for meg (altomfattende/gjennomtrengende).
❌PERSONAL: Jeg ER problemet/det er noe feil med meg/det som har skjedd, er et bevis på at jeg er verdiløs.

Også kalt “the three P´s” – derav “how to P on yourself” …

Eksempel 1: Karl får avslag på søknaden på en ny jobb han virkelig ønsket seg. Med en pessimistisk forklaringsstil tenker han

  • Jeg kommer aldri til å få en jobb jeg ønsker meg (permanent).
  • Dette ødelegger alt for meg (altomfattende).
  • De valgte ikke meg, fordi jeg ikke er god nok (personlig).

Eksempel 2: Hanne gjør en feil på jobb og får tilbakemelding fra sjefen om at hun må gjøre ting annerledes neste gang. Med en pessimistisk forklaringsstil tenker hun

  • Jeg kan aldri stole på meg selv igjen (permanent).
  • Dette betyr at jeg har mistet all anseelse på alle områder, og løpet for meg er kjørt (altomfattende)!
  • Jeg er en udugelig idiot og en taper (personlig).

En pessimistisk forklaringsstil avler følelser som avmakt, nedstemthet, frykt og skam, og hindrer læring.

Løsning: The three Ts

Motsatsen er en optimistisk forklaringsstil, som bygger robusthet og psykisk motstandskraft.

Da tolker du utfordringer og motgang med «the three Ts»:

THEN: Problemet er midlertidig, akkurat da/nå.
THAT: Problemet er relatert kun til denne konteksten/hendelsen/personen.
THERE: Kilden til problemet er knyttet til omstendigheter, adferd, respons (og har ingen sammenheng med min verdi som menneske)

Eksempel 1: Med en optimistisk forklaringsstil, er Karl fortsatt skuffet fordi han ikke fikk jobben han ønsket seg. Forskjellen er at han tolker avslaget på en mer støttende måte, som gjør at han raskt kommer over skuffelsen og søker videre på andre jobber:

  • Jeg fikk ikke jobben denne gangen (then) .
  • Avslaget gjelder kun i denne konteksten, og det finnes flere jobber å søke på der ute (that).
  • Det kan være mange årsaker til at jeg ikke fikk jobben, som at andre søkere hadde mer erfaring enn meg, eller at de trenger en annen personlighetstype til teamet sitt (there).

Eksempel 2: Med en optimistisk forklaringsstil, synes Hanne fortsatt at det er ubehagelig å gjøre feil. Forskjellen er at hun tolker sjefens tilbakemelding på en mer støttende måte, som gjør at hun tar læring av feilen hun gjorde og raskt ser framover.

  • Jeg gjorde feil denne gangen (then).
  • Jeg gjorde en feil i utførelsen av denne spesifikke oppgaven (that)
  • Jeg gjorde en feil (og jeg ER ikke feilen), noe alle kan gjøre, og feil er en kilde til læring (there).

Hvilken forklaringsstil har du tendens til å bruke – pessimistisk eller optimistisk?

Forklaringsstiler, eller tankemønstre, er heldigvis fullt mulig å endre gjennom bevisstgjøring og mental trening.

Hvordan kan du øve på å betrakte påkjenninger gjennom et filter av “the three Ts” i tida framover?

Hva trenger du å minne deg selv på neste gang du møter en utfordring som trigger katastrofetanker og personliggjøring, slik at du kan snu erfaringen til noe konstruktivt?

Til ettertanke …

PS! Å bli bevisst på og endre tankemønstre er selve kjernen i det du får hjelp til i coaching, gjennom konkrete mentale verktøy og teknikker.

Jeg har kapasitet til å ta inn to nye kunder fra etter påske i april. Om du er nysgjerrig på hva coaching er, og hvordan jeg jobber, kan du lese mer om det her.

(Kilde til denne artikkelen: Meta-states (2012), Michael Hall, side 50-53)

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *