Mine 3 mentale strategier for å håndtere smerter

Jeg sliter med flere vondter i kroppen for tida som skaper begrensninger på trening. Hva gjør jeg for ikke å gå på veggen i frustrasjon?

Jeg vet ikke om det er fordi jeg fyller 40 år i år (?), men kroppen min hangler om dagen. For øyeblikket har jeg en verkende tennisalbue, en irritasjon i nederste del av korsryggen OG smerter på utsiden av den ene leggen …

Hvordan er det med din kropp – har du noen belastningsskader eller vondter som begrenser deg for tida? Kjenner du på frustrasjonen?

Jeg vet hvordan det kan være. Akkurat nå er det ganske begrenset hva jeg kan gjøre på trening uten å få vondt.

Hvordan håndtere smerter på en støttende måte for en selv? Selv bruker jeg noen mentale strategier, som jeg håper kan være til inspirasjon for deg.

1. Å sette situasjonen i perspektiv.

Er smertene livstruende? Nei.

Får jeg varige mén? Nei.

Får skadene mine store negative konsekvenser i livet for øvrig? Nei.

Å ha smerter er plagsomt, men er heldigvis ingen krise. Smertene er informasjon. De er et tegn på at kroppen min prøver å fortelle meg at jeg trenger å avlaste. Det innebærer at jeg trenger å trene litt annerledes i en periode.

Fordelen min er at smertene ikke er sterke. På en skala fra 1-10 ligger de på det verste på rundt 5. Tennisalbuen er den mest plagsomme gjennom hverdagen. Mens smertene i rygg og legg gir seg helt bare jeg hviler. Jeg kan ha vondt når jeg legger meg, men når jeg våkner, er jeg smertefri. Det betyr at irritasjonsnivået er relativt lavt.

Det viktigste jeg gjør nå, er å avlaste. På den måten gir jeg kroppen mulighet til å reparere. Det dummeste jeg kunne gjort, er å ignorere smertene, og trene på uten å ta hensyn.

For tennisalbuen har jeg vært til trykkbølgebehandling hos fysioterapeut John Gudmundsen ved Telemark fysikalske medisin. Jeg kommer til å trenge flere behandlinger, og prioriterer det, da den typen behandling har gode prognoser for tennisalbue.

2. Å anerkjenne og akseptere situasjonen.

Det kan være fristende å bli forbanna, å gå inn i offerrolle og tenke at livet er utrolig urettferdig. «Hvorfor meg, hvorfor nå?»

Spørsmålet hvorfor gir sjeldent særlig nyttige svar. Jeg vet ikke hvorfor jeg har fått vondt akkurat nå, det gir ikke mening. Jeg opplever at stressnivået mitt er lavt, jeg sover godt om nettene, jeg har trent variert og helsa for øvrig er topp. Likevel, selv om jeg ikke forstår det kognitivt, har kroppen min en formening om at det likevel er blitt litt for mye. Å drive mental «krigføring» mot smertene, hjelper lite.

Strategien er derfor: Å anerkjenne og akseptere at sånn er det akkurat nå. Akseptere usikkerheten rundt hvor lang tid det tar før smertene går over. Og samtidig ha tillit til at kroppen klarer å reparere seg, så lenge jeg avlaster og tar hensyn. Strategien er å trene roligere og alternativt i en periode.

3. Å se mulighetene i alternativ trening.

En vondte eller skade kan være en anledning til å trene noe annet i en periode.

For min egen del er mulighetene flere, som yoga, svømming, slyngetrening, sykling eller å ha et særlig fokus på kjernemuskulatur. Jeg har ikke helt bestemt meg. Jeg kan fortsatt trene styrke, bare jeg unngår de øvelsene som trigger smertene. Poenget er: selv om jeg er begrenset, er det fortsatt mye jeg kan gjøre.

Spørsmål til ettertanke:

• Hvis du nå har vondt et sted på kroppen, hvilke muligheter for alternativ trening har du?
• Hvordan kan du skalere treningen du trener i dag, uten å forverre smertene?
• Hva annet kan du fokusere på i en periode, mens du avlaster den delen av kroppen som har vondt?

Var dette nyttig for deg?

Jeg ønsker deg god bedring og lykke til! 🙂