Bare vet du at du har levert bra, eller trenger du andres bekreftelse?
Hvis du ofte er avhengig av bekreftelse utenfra, kan det hende at du har et mønster for å være såkalt eksternt referert.
Å være enten eksternt eller internt referert er tenkestiler som sier noe om hvordan du vurderer deg selv, dine egne beslutninger, ferdigheter og prestasjoner.
Å være eksternt referert
Personer som er eksternt refererte trenger bekreftelse fra andre for å vite hvor de står, for eksempel på jobb og i relasjon til andre mennesker. De vil vite hva andre tenker, og noen må fortelle dem at de leverte bra for at de skal tro det.
De reagerer på positive tilbakemeldinger og på kritikk. Ulempen for eksternt refererte, er at de ofte kan føle seg usikre på egne prestasjoner og beslutninger. Fordelen er at de er mer åpne i sin beslutningstaking.
Å være internt referert
Mennesker som har preferanse for å være internt referert vet innvendig om de har gjort noe bra eller ikke. De samler informasjon basert på egen intuisjon og fatter beslutninger deretter. De sier typisk «jeg hadde en sterk følelse» eller «jeg bare visste det». De føler seg sikre på egne beslutninger, og det er vanskelig å overtale dem til å endre mening.
En person som er internt referert reagerer i liten grad på ros og kritikk. Når noen gir feedback lytter personen til det som blir sagt for å avkrefte eller bekrefte om den andre forstår dem eller ei.
Fleksibilitet er et mål
Den ene tenkestilen er ikke nødvendigvis bedre enn den andre. Det avhenger helt av kontekst.
Preferansen kan også variere for samme person, det vil si at man kan være internt referert i en situasjon, og eksternt referert i en annen.
I coaching jobber vi med evnen til å strekke tenkestilen i den ene eller andre retningen for å bli mer fleksibel.
Personer med preferanse for å være eksternt referert har som regel nytte av å bli mindre avhengig av hva andre mener, og trenger å øve på å stole mer på seg selv. De med sterk intern referanse trenger på den annen side å øve på å lytte mer, og til å ta til seg andres forslag og tilbakemeldinger.
En gunstig kombinasjon i mange settinger er å være internt referert, med en ekstern sjekk. Hvis preferansen er omvendt, kan det føre til mye smerte, slik det var for meg da jeg var helt fersk som foredragsholder:
Destruktive mønstre
Da jeg først begynte å holde foredrag for mange år siden, vurderte jeg egen prestasjon i hovedsak på hva jeg trodde andre mente. Det betyr at jeg forsøkte å tolke responsen deres gjennom ansiktsuttrykk og kommentarer de ga meg etterpå. Jeg søkte i all hovedsak utover for å få bekreftelse på om jeg hadde gjort en god jobb og ikke. Jeg hadde liten bevissthet rundt hva jeg selv synes var riktige standarder for et godt foredrag. Dette hang også sammen med manglende kunnskap og erfaring.
Jeg praktiserte en salig blanding av flere destruktive mønstre: I tillegg til å være sterkt eksternt referert, hadde jeg dårlig selvtillit som foredragsholder på grunn av manglende erfaring + et mønster for perfeksjonisme + et mønster for å diskreditere egne styrker!
Perfeksjonisme innebærer nulltoleranse for feil, og diskreditering betyr å overfokusere på egne svakheter, samt overse egne styrker.
Du kan tro jeg følte mye ubehag både før, under og etter de første foredragene jeg holdt?
Internt referert med ekstern sjekk:
Gjennom årene har jeg jobbet med disse mønstrene på flere plan, og en viktig del av jobben har dreid seg om å bli mer internt referert med ekstern sjekk.
Hvordan vet jeg i dag at jeg har holdt et godt foredrag? Jo, det er når jeg innfrir egne forventninger, som er basert på standarder jeg har utviklet gjennom kunnskapsøkning, øving og erfaring. Standardene dreier seg i stor grad om måten jeg forbereder meg på. Da har jeg satt meg inn i temaet jeg skal snakke om, jeg vet hvem jeg snakker for og jeg har laget punktvis innhold med planlagte overganger mellom ulik tematikk, så er jeg godt på vei. Andre kriterier er å dobbeltsjekke det tekniske før jeg drar til lokalet, ankomme lokalet tidlig, samt ha med back up på det tekniske (egen projektor, pc, klikker osv.).
Når det gjelder selve gjennomføringen, er standarder blant annet å rekke gjennom alle hovedpunktene i foredraget innenfor tidsrammen, snakke sakte, høyt og tydelig, bruke stemmen dynamisk, ta pauser så folk får fordøye stoffet, og å legge opp til ulike sanseinntrykk i formidlingen.
Hvis jeg har levert på disse punktene, har jeg en følelse av å ha gjort en god jobb (internt referert). Men den interne sjekken er ikke nok alene. I tillegg søker jeg ekstern bekreftelse fra de som lytter. Bekreftelsen tydes gjennom ansiktsuttrykk og engasjement underveis, verbale tilbakemeldinger fra vertskap og deltakere, samt gjennom salg av bøker etc.
Bli bevisst egne standarder
Budskap: Styrk den interne referanserammen din gjennom å bli mer bevisst hvilke standarder du har for å vurdere egen innsats.
Hvis du trenger å strekke deg mot å bli mer eksternt referert, kan du systematisk øve på å be om tilbakemeldinger og å lytte med åpent sinn.
Vær også bevisst på at du balanserer fokuset mellom styrker og svakheter, slik at du ikke overfokuserer på egne svakheter. Les mer om hvordan du kan trene opp selvtilliten her.
Øv i tillegg på å optimalisere, framfor å perfeksjonere. Les mer om hvordan du gjør det her.
Hva er ditt mønster – å være eksternt eller internt referert?
Kilde: Figuring out people, Hall og Bodenhamer, 2009.
.