Jeg var overbevist om at jeg måtte jobbe mye mer enn andre for å lykkes i karrieren. Det holdt på å ta knekken på meg.
«Work harder than you think you did yesterday!»
«Never ever give up!»
«Don´t complain, just work harder!»
Du har sikkert lest råd som disse i sitater eller hørt dem sagt av karismatiske inspiratorer. Jeg levde selv etter disse rådene, drevet av perfeksjonisme.
Jobben var mestringsarenaen
Min definisjon av å jobbe hardt, var å jobbe mye. I 20-årene var jeg til tider ekstrem. Jeg jobbet som nyhetsjournalist i riksmedia, og var blant de første som kom og siste som gikk fra kontoret. På det meste jobbet jeg opp mot 80 timer i uka. I mitt hode var oppskriften på suksess synonymt med å jobbe mest mulig.
Jobben var min mestringsarena. Jeg var flink i jobben, og selvfølelsen min livnærte seg på anerkjennelsen fra sjefer og kollegaer. Min identitet, og følelse av egenverdi, hvilte på egne prestasjoner. Som kan være en ganske mektig drivkraft.
På privaten var livet kaotisk. Jeg var inn og ut av et destruktivt kjærlighetsforhold, og jeg lot meg behandle dårlig. Men på jobben kunne jeg skinne! På jobben kunne jeg tenke på noe annet. Der var jeg den talentfulle, den som sto på, den som andre så opp til, den som aldri ga seg. Å være dyktig i jobben ble mitt varemerke.
Opplevde jeg motgang, ved at jeg presterte dårligere enn jeg forventet av meg selv (og forventningene var høye), var svaret å jobbe enda hardere (som i mer). Det er slik perfeksjonistens logikk fungerer.
Jeg hadde ingen tillatelse av meg selv til å hvile – bare for å hvile.
Jeg så i grunnen litt ned på det å hvile. Det var for pyser. Hvis jeg hadde to timer ledig til å forbedre artikkelen jeg jobbet med, brukte jeg de to timene, ferdig snakket! Jeg var beinhard med meg selv.
Overarbeidet ga helseplager
Balansen var skakkjørt. Perfeksjonismen tok all plass. Livet jeg levde var ikke bærekraftig. Noe kroppen min varslet meg om.
I ettertid er det lett å forstå hvorfor jeg fikk helseplager. Gjennom 20-årene slet jeg ofte med overfladisk, kort pust som gjorde at jeg svimlet og var uvel. Jeg klarte rett og slett ikke å puste med magen. Jeg strevde med diffuse smerter i nakke, skuldre og rygg. Jeg følte meg følelsesmessig flat, og greide ikke å glede meg over små og store ting i hverdagen. Jeg gledet meg heller ikke spesielt over prestasjonene mine. Jeg bare hastet videre til neste prosjekt, til det neste målet.
Senere i livet har jeg endret måten å tenke og jobbe på gjennom flere endringsprosesser. Noe utviklet seg med alder og modning, ved at jeg ble flinkere til å sette livet i perspektiv. Det var et stort vendepunkt å møte mannen min, som ga et godt og stabilt liv på privaten. Jeg valgte å flytte hjem til Porsgrunn fra Oslo, som dempet det ytre karriere»presset». Da vi fikk barn, ble det enda lettere å prioritere.
Etter den såkalte kvartlivskrisen min i starten av 30-årene, som endte med at jeg skiftet karriere, har jeg arbeidet aktivt med å endre mønstrene for perfeksjonisme og en betinget selvfølelse (det vil si å føle at egen verdi er betinget av prestasjoner).
Balansekunst
I år blir jeg 40 år, og jeg føler jeg har en større ubetinget aksept og omsorg for meg selv enn noensinne.
Likevel utfordres jeg stadig av de gamle impulsene. Jeg har en viss hang for arbeidsnarkomani. Og siden jeg elsker jobben min, trenger jeg kontinuerlig bevissthet rundt valgene jeg tar for å bevare balansen. I tilværelsen som selvstendig næringsdrivende blir evnen til å prioritere riktig satt på prøve hele tida.
Jeg har en sterk lidenskap for jobben min, jeg er ambisiøs og utålmodig ved at jeg vil mye. Dette er gode krefter, så lenge de tøyles.
Kunsten er å finne den rette balansen mellom trivsel, utvikling og prestasjon.
Hardt arbeid lønner seg ikke
For å mestre denne kunsten hjelper det å vite at hardt arbeid, som i betydningen mest mulig, ikke er oppskriften til verken å ha det bra eller å prestere på sitt beste over tid.
For litt siden leste jeg ei bok som ga gode bekreftelser på egne erfaringer. Boka gir i tillegg mange nyttige tips til hvordan bevare balansen og samtidig prestere på jobb.
Boka Suveren på jobb tar for seg resultatene fra en amerikansk studie av 5000 ledere og ansatte utført av den norske professoren Morten T. Hansen ved University of California, Berkely.
Konklusjonen er klar: Nøkkelen til gode prestasjoner på arbeid ligger i å jobbe smartere, ikke hardere.
Forskerne fant nær sammenheng mellom balanse/trivsel i livet og evnen til å prestere på topp.
Lidenskap er ikke nok
Så hva innebærer det å arbeide smart? Hansen og hans team av forskere har funnet fram til sju faktorer, eller sju arbeidsmetoder, som kjennetegner medarbeidere som presterer på topp innen sine arbeidsområder.
De sju arbeidsmetodene er alle et uttrykk for selektivitet. De som presterer best, ifølge undersøkelsen, er de som evner å være selektive med hensyn til hvilke prioriteringer, oppgaver, samarbeid, kunder, nye ideer og utviklingsprosesser de velger å gå inn i, og hvilke de overser eller avslår.
De aller beste innretter seg også sånn på jobb at de kan skape mest mulig verdi. Verdi er definert som aktiviteter som gjør en positiv forskjell for andre på en eller flere måter, for kollegaer, kunder, for firmaet og/eller for samfunnet.
Verdi innebærer i tillegg aktiviteter som gir personlig mening å jobbe med. Når du søker deg til roller eller oppgaver du opplever som meningsfylte, gir det energi i utførelsen av arbeidet. Mer energi gjør deg mer effektiv. Personlig mening resulterer altså i at du utnytter tida på jobb bedre.
Å ha lidenskap for en jobb er ikke nok alene. Skal du lykkes med lidenskapen din, trenger du også skape verdi og mening og i den andre enden. Eksempel: En gitarist med stor lidenskap for musikk klarer ikke å leve av å gitarspillet hvis ingen er interessert i å lytte til musikken hans.
Gjør mindre, og ordentlig
Essensen i smart arbeid er å jobbe med de rette tingene. Å prioritere og skrenke inn fokuset er imidlertid ikke nok alene for å være suveren innen sitt arbeidsområde. I tillegg er det avgjørende å gjøre de rette tingene med intens, målrettet innsats (Hansen 2018:13).
Spørsmål til deg, kjære leser:
- I jobben du har, hva vil du satse på? Hvilke aktiviteter er «de rette» – de som skaper mest verdi? For selskapet, kollegaer, for deg personlig?
- Hvilke oppgaver trenger du å si nei til / delegere bort, som skaper mindre verdi (og som suger energi )?
Det ideelle antallet arbeidstimer
Det å jobbe mer enn andre er ingen god strategi når målet er å ha det bra og gjøre det bra. Den statistiske analysen i studien viste at du vil prestere bedre hvis du jobber opptil 50 timer i uka. Det betyr at hvis du i dag jobber 35 timer, vil du kunne oppnå mer i arbeidet ditt ved å legge til timer.
Jobber du imidlertid mer enn 50 timer ukentlig, vil fordelene ved å legge til flere timer begynne å avta. Jobber du mer enn 65 timer i uka, vil ytterligere arbeidstimer svekke prestasjonene (Hansen 2018:74).
Sagt på en annen måte: Det er ikke nødvendig å ofre all fritid for å lykkes med karriere. I stedet vil det å jobbe mer enn 50 timer i uka for de fleste svekke prestasjonene.
Beinharde prioriteringer
Hvor mange timer i uka jobber du?
Selv har jeg funnet fram til en ideell arbeidsmengde som fungerer bra, og som jeg stort sett klarer å holde. Jeg jobber mye i høysesong (45-50 timer i uka), men har fri eller korte dager i alle skoleferier, som betyr at jeg får god tid til å hente meg inn igjen. Dette fungerer godt for både meg og familien.
Samtidig jobber jeg kontinuerlig med å prioritere arbeidsoppgavene, slik at jeg jobber med de rette tingene.
Valgmulighetene er mange, og det er fristende å spre seg over for mange områder. Ulempen med å gjøre for mye på én gang, er at energi og prestasjoner utvannes.
Jeg fokuserer på å gjøre mindre med 150 prosent innsats, i stedet for å gjøre mer – halvveis. Jeg har gått en vei for å finne ut av hva slags aktiviteter som gir meg mest glede og energi, og hva som er mine største styrker. De to henger tett sammen.
Visjonen min er å hjelpe andre å oppnå varige livsstilsendringer. Spørsmålet jeg har stilt meg: Hva er da mest verdifullt å bruke tida på?
For meg er det å satse særskilt på det mentale. Mitt engasjement ligger i å jobbe i dybden med prosesser over tid. Det gjelder i arbeidet med mennesker og livsstilsendring, og det gjelder også for min egen faglige utvikling. Derfor prioriterer jeg mest tid på å undervise (i Mentalskolen og Afpt) (framfor å holde enkeltvise foredrag), og jeg prioriterer å skrive bok, og å jobbe med coaching en til en. Du kan lese mer om min visjon og hvordan jeg jobber her.
Hvordan vil du ivareta din balanse?
Hvordan står det til med din balanse? Føler du ofte at du gjør mer enn du egentlig orker? At du stadig går på akkord med deg selv? At du jobber mer enn det som er bra for helsa?
Vi har alle 24 timer i døgnet, verken mer eller mindre. Ofte kan vi føle oss mer låst enn vi i virkeligheten er.
Jeg kan varmt anbefale boka til Morten T. Hansen som et verktøy til å se muligheter, og til å strukturere hverdagen i månedene som kommer 🙂
Om ei bok ikke er nok, og du sliter med å komme til bunns i hva som hindrer deg i å oppnå balansen du lengter etter, kan det hende coaching er noe for deg. Send meg i så fall en e-post (mariann@marianndeila.no), så tar vi en prat.
