Jeg trodde mitt problem var at jeg ikke taklet et høyt ytre press. Det viste seg at hovedårsaken var en annen.
Januar 2010. Et nytt tiår lå foran meg. Jeg hadde valgt å slutte som journalist etter flere år med stadig sterkere stressplager: Anspenthet, muskelsmerter som flyttet seg rundt i kroppen, overfladisk pust og svimmelhet.
Jeg tok konsekvensene av realitetene. Kroppen funket ikke, og jeg fryktet at det ville være sånn for alltid. Derfor gikk jeg til en kontorjobb uten det daglige tidspresset.
Jeg sto i veien for meg selv
Samtidig var en del av meg i sorg. Jeg følte jeg hadde et uutnyttet potensial i meg, en skaperkraft som jeg måtte legge lokk på.
Jeg sa til meg selv: «Mariann, det hjelper ikke å ha en sterk vilje, hvis kroppen din ikke takler presset». Jeg følte meg svak.
Jeg trodde mitt problem var at jeg ikke taklet et høyt ytre press. Det viste seg at hovedårsaken var en annen.
Roten til plagene mine var det indre presset jeg la på meg selv.
Uten at jeg var bevisst det, sto jeg i veien for meg selv. Jeg hadde skyhøye forventninger til egne prestasjoner, og jeg var overbevist om at hardt arbeid, som i flest mulig arbeidstimer, var eneste veien til suksess (forskning viser at det ikke stemmer). Derfor tillot jeg meg ikke å hvile.
Ta tak i det indre spillet først
På toppen av det hele hadde jeg tendens til å ta overansvar for andre menneskers tanker og følelser, som gjorde at jeg brukte mye energi på uhensiktsmessig «tankelesning». Jeg grublet mye over om jeg opptrådte «riktig» i henhold til andres forventninger.
Det var først og fremst disse mønstrene som holdt på å slite meg ut. Og ikke jobben i seg selv.
Det indre presset ble riktignok forverret av et høyt ytre press. Derfor hjalp det å endre de ytre omgivelsene, ved å skifte til en jobb med roligere tempo. Over tid slapp muskelsmertene, og pusten normaliserte seg.
Poenget mitt er: Hadde jeg den gangen visst det jeg vet i dag, ville jeg tatt tak i det indre spillet først.
Hadde jeg visst at det var noe som het «selvledelse», hadde jeg søkt kunnskap om det. Den gangen var begrepet totalt ukjent for meg. Jeg visste ikke at det sto i min makt å endre egne mønstre og bygge psykisk robusthet gjennom systematisk mentalt arbeid.
Nye konklusjoner
Hvilken forskjell hadde det gjort, mon tro? Hvis jeg hadde lært meg selv å kjenne bedre, og utviklet teknikker for selvledelse?
Jeg føler meg trygg på at konklusjonen hadde blitt den samme. Jeg hadde fortsatt byttet jobb, og gått nye veier. Men historien jeg hadde fortalt meg selv, ville vært annerledes.
Jeg hadde ikke sett på meg selv som svak, tvert imot. Jeg hadde tenkt at det å lytte til egne behov og ta egen helse på alvor viser styrke.
Jeg hadde heller ikke gjort muskelplagene mine permanente ved å spå fryktscenarioer i framtida. Jeg hadde vært mer bevisst på å akseptere plagene slik de var der og da, og minnet meg selv om at jeg ikke kan spå framtida. Jeg hadde tenkt: Hvis jeg først skal spå framtida, kan jeg like gjerne spå noe optimistisk framfor katastrofalt.
Jeg hadde blitt bevisst hvilke problemer jeg kan gjøre noe med, og hvilke som er utenfor min kontroll. Mine egne destruktive tankemønstre kan jeg endre.
De fleste utfordringer i de ytre omgivelsene, er derimot utenfor min kontroll. Det hadde jeg tatt konsekvensene av ved å ta valg basert på mine behov, ønsker og verdier.
Grip tiåret!
Dermed hadde jobbskiftet vært et mer bevisst indre valg, og med en mer nyansert forståelse for hvorfor ting var blitt som de var.
Denne innsikten hadde vært uvurderlig lærdom på veien videre, og det hadde gjort meg mer robust – raskere.
For bevisstgjøringene om egne mønstre fikk jeg først mange år senere, da jeg ble introdusert for coaching, selvledelse og mental trening.
Jeg gikk den lange, kronglete veien.
Min historie er noe av bakgrunnen for at jeg er så engasjert i å vise andre hva som er mulig gjennom målrettet og systematisk arbeid med det mentale.
Står du fast i noe du ikke vet hvordan du skal komme deg ut av? Har du det dårligere i hverdagen enn du ønsker? Synes du det er vanskelig å håndtere press på jobben? Sliter du med å håndtere utfordrende relasjoner, på jobb og hjemme?
Et nytt tiår ligger foran deg. Ikke gjør som meg. Ikke gå en mer kronglete vei enn du trenger.
What to do?
Les en bok som gir deg verktøy for selvledelse. Dra på et foredrag eller et kurs som gir deg nyttig påfyll. Oppsøk en mentor, coach eller psykolog som kan gi deg den rette drahjelpen.
Ta grep på den måten som er riktig for deg, og gjør det neste tiåret til ditt mest robuste!
PS! Jeg arrangerer Camp Deila Rjukan fra 17.-19. januar, der du nettopp får anledning til å sette din egen mentale og fysiske helse på agendaen for 2020. Det er fortsatt fem ledige plasser! Bare spør om du lurer på noe. Mer info om påmelding + program finner du her.