Vi greier ikke å løse problemene med økt kroppspress ved kun å skylde på media. La oss ikke gjøre unge kvinner til ofre for svakhetene ved det samfunnet vi lever i.
NRK1 kjørte debatt om kroppspress og dårlige forbilder i sosiale medier på Debatten på kvinnedagen, og begge tomler opp for det. Det er en viktig debatt, siden mange influensere i sosiale medier har hundretusener av følgere. Med denne påvirkningskraften følger et ansvar, og flere gode tiltak for hvordan vi som samfunn kan regulere denne påvirkningskraften ble diskutert.
Det jeg reagerte på, var fraværet av en for meg helt åpenbar dimensjon ved debatten: De enorme mulighetene som ligger i individet til å utvikle mental robusthet! Hvordan kan vi som voksenpersoner, pedagoger og forbilder, helt fra barnehage og skolealder, hjelpe jenter (og gutter) å styrke seg selv innenfra, slik at de utvikler motgangsdyktighet til å håndtere det samfunnet vi lever i?
Hva er innenfor din kontroll?
Jeg tenker det er utrolig viktig at barna tidlig får en bevissthet om at de har ressursene i seg til å håndtere egne vanskelige følelser. Fra tidlig alder bør vi lære dem om selvledelse (basert på grunnleggende kognitiv teori), slik at de forstår at de har mulighet til å påvirke hvordan de forholder seg til og responderer på det som skjer utenfor dem selv.
Min opplevelse av debatten på NRK1 var at unge kvinner nærmest ble framstilt som hjelpeløse ofre for influensere som ikke er sitt ansvar bevisst. I verste fall lærer vi de unge å gjøre seg selv til ofre for samfunnets og andre menneskers svakheter. Det tror jeg løser lite.
Jeg har to døtre selv. Jeg ønsker at mine barn lærer å bruke energien sin på det som er innenfor deres kontroll. Livet er dessverre ikke alltid rettferdig, og de vil møte motgang som følge av ytre begivenheter – som er utenfor deres kontroll. Det kan være venninner som baksnakker eller at de får en dårlig karakter på en prøve. Når de forstår at de kan påvirke hvilken mening de tillegger disse begivenhetene, tar de første steg mot å utvikle mental robusthet.
Tenker datteren min at baksnakket betyr at ”de andre har rett, jeg er ikke god nok?”, eller tenker hun at ”dette er jenter med andre verdier enn meg, og jeg vet jeg er god nok”? På prøven som gikk dårlig, tenker hun ”jeg er en taper og elendig i dette faget”, eller tenker hun ”jeg har gjort så godt jeg kan, og jeg vil lære av hva som gikk galt på denne prøven til neste gang”?
Sjef i eget liv
Jeg sier ikke at det er lett, og antakelig vil hun der og da ikke høre på meg. Ungdommer har tendens til å tenke i sort/hvitt. Som mamma kan jeg likevel gjenta budskapet, igjen og igjen: «Din verdi er ubetinget – i kraft av at du er deg – og har ingen sammenheng med hvordan du ser ut og presterer!»
Jeg kan styrke hennes følelse av verdighet ved å vise ubetinget kjærlighet, og ved å rose henne for det mennesket hun er, i stedet for kun å rose henne for hvor pen og flink hun er. Jeg kan rette fokuset på hennes innsats i stedet for resultater. Jeg kan gjøre henne bevisst på at det andre sier om eller til henne, ikke er sannheten. Jeg kan støtte henne i å være sjef i eget liv. Jeg kan tidlig gjøre henne bevisst på at den meningen hun tillegger det som skjer henne, vil påvirke hvordan hun har det inni seg.
Hvis hun bruker sosiale medier på en måte som ikke tjener henne, ved at hun lar seg påvirke på en måte som gjør henne trist og deppa, kan jeg oppmuntre henne til å endre medievaner. Som forelder kan jeg gjøre mitt beste i å styrke henne i å gjøre gode valg for seg selv.
Det er ikke sikkert hun følger rådene mine. Jeg kan likevel håpe at noe synker inn i den modningsprosessen det er å gå fra ungdom til voksen.
Selvledelse som fag i skolen?
Jeg synes det er viktig og riktig med debatter som på NRK1, der vi snakker om bloggernes og annonsørens ansvar, og om hva vi som samfunn kan gjøre for å redusere kroppspresset. Jeg tenker det er helt på sin plass å håndheve markedsføringsloven for bloggere, og at det også er lurt at partene i bransjen utarbeider noen veiledende retningslinjer for ansvarsfull og etisk formidling.
Mitt innspill er at jeg savner et mer nyansert fokus. Tross alt har flertallet av norsk ungdom god mental helse. Hva kan vi lære av dem? Hva kjennetegner de ungdommene som har utviklet en god selvfølelse og sterk motgangsdyktighet? Hvordan kan vi bruke den kunnskapen på en konstruktiv måte, for å styrke de som er ekstra sårbare?
Å skulle forby bloggere fra å legge ut bilder av maten de spiser, eller fra å dele hvilken hastighet de løper på når de trener, synes jeg blir å dra den kollektive detaljstyringen for langt.
Samtidig er det viktig å påpeke at årsakene til psykiske plager er svært komplekse og sammensatte. Selv om en ungdom lærer om selvledelse i ung alder og har støttende foreldre, er det på ingen måte gitt at hun får et psykisk smertefritt liv. At det likevel vil styrke henne i å håndtere det vanskelige i livet, er jeg overbevist om.
Jeg slår et slag for at samfunnet gjør mer for å styrke jenter innenfra! Stikkord er økt veiledning (for både foreldre og barn) og kunnskapsspredning, for eksempel gjennom ungdomskurs i selvledelse? Og hva med å innføre mental helse og selvledelse som eget fag i skolen?