Jeg får stadig spørsmålet: «Har du alltid lyst til å trene?». Og svaret mitt er, nei, det har jeg ikke. Jeg kjenner ofte på motstand når jeg skal trene. Så hva er nyttige strategier for å gjennomføre økta likevel?
En nøkkel til å gjennomføre er faktisk å akseptere motstanden, bare legge merke til den, og samtidig vite at du ikke trenger å handle på følelsen. For det er kun en følelse. Motstanden er ufarlig. Den får ikke større makt over deg enn du gir den. Følelser kommer, og de går. For fem minutter siden følte du kanskje kjedsomhet, som gjorde at du gikk inn på mobilen eller pcen. Nå mens du leser dette, er du antakelig i en annen tilstand, som nysgjerrighet eller konsentrasjon? Om ti minutter vil du kanskje føle noe helt annet igjen. Poenget er – følelser er flyktige.
En dårlig strategi er å dømme seg selv for å kjenne motstand, og tenke at «dette er typisk meg», for så å forsøke å unnvike følelsen ved å droppe trening. Da tolker du motstanden som et bevis på at du ikke liker å trene. Når du tenker deg om, vet du at det ikke stemmer. Du liker å bevege deg! Og du elsker følelsen etterpå, eller hva? Det er bare akkurat i beslutningsøyeblikket at kroppen iblant stritter imot. Et tips er å endre forventningene dine, det vil si å vite at det er normalt å kjenne motstand. Kan vi mennesker unngå ubehag, gjør vi helst det, om vi alltid lystrer følelsene våre. Det er ikke å forvente at du skal kjenne glede og lyst hver eneste gang du skal trene.
Hva er mine strategier når jeg kjenner motstand? Jeg kjente det senest i går. Det var varmt, jeg følte meg trøtt, og jeg hadde ikke lyst. Men jeg hadde gjort en avtale med meg selv og mannen min om å løpe i skogen.
Før jeg går for å skifte til treningstøy, legger jeg merke til motviljen i kroppen. Skal jeg droppe løpeturen? Tanken streifer meg. Noen ganger er det å droppe økta det beste alternativet, hvis jeg har sovet veldig lite, eller jeg brygger på en forkjølelse. Slik er det ikke denne dagen. Jeg tenker på hva det innebærer, hvis jeg dropper trening. Da blir jeg bare mer trøtt og slapp. Og jeg blir utilpass og litt sur. Jeg vet at kroppen gjør godt av bevegelse, særlig etter en arbeidsdag foran pcen.
Det ender med at tanken om å være trøtt, slapp, utilpass og litt sur resten av kvelden byr meg mer imot enn å skulle gjennomføre løpeturen. Alternativet er derfor mye bedre: å trene, for så å kjenne tilfredshet og godfølelse. Jeg flytter fokuset over på hva treningsøkta vil gi meg. Roen og velværet jeg har i kroppen etter å ha beveget meg. Jeg tenker på hvor godt middagen smaker … Dermed kommer jeg meg ut.
En annen effektiv strategi er å senke terskelen. I går bestemte Bjarne og jeg oss for en kortere tur enn vi vanligvis tar. Litt er bedre enn ingenting, var vi enige om. De gangene du senker terskelen, enten ved at du gjør økta kortere, eller ved at du trener roligere, blir det lettere å gjennomføre. I beste fall ender du opp med å gjøre enda mer enn du først hadde tenkt. Andre ganger gjør du akkurat som planlagt. Begge deler er supert! Det viktigste er å gjøre noe.
Tips til hvordan du kan møte manglende treningslyst:
- Møte motstanden, anerkjenne den, vite at den er en normal følelse som du ikke trenger å handle på. Motstanden får ikke større makt over deg enn du gir den.
- Flytt oppmerksomheten din over på det gode som trening gir deg – roen, velværet og tilfredsheten etterpå. Se for deg hva du gjør og hvordan du føler deg når du er ferdig.
- Senk terskelen for økta om nødvendig, og vit at litt alltid er bedre enn ingenting. Du kan legge opp til en rolig økt, eller en kortere økt. Bare du gjør noe. For du vet at dette er veien til regelmessige rutiner – til kontinuitet. Og det er det du ønsker. Økta trenger ikke å være perfekt. Glem det perfekte!
- Så: action!
Hva har du erfart at funker for deg? Kommenter gjerne!
PS! Visste du at jeg har en Facebook-gruppe som heter «Trening under halvtimen»? Her legger jeg ut ulike effektive økter som tar MAKS en halvtime å gjennomføre. Legg deg gjerne til i gruppen, og la deg inspirere 🙂