Sterk er kun et ord, og har den betydningen vi legger i det.
I møte med nye kunder spør jeg ofte hva de legger i å være sterk, og hva som er konkrete bevis på at de er blitt sterkere. Spørsmålet gir interessante samtaler.
Å være sterk, kan handle om fysisk styrke, altså å kunne løfte så og så mye. Men for meg, er dette bare en liten del av styrkebegrepet. For meg rommer ordet så mye, mye mer.
- Når jeg er sterk, står jeg støtt i meg selv. Da har jeg det godt med meg selv. Jeg lever i tråd med verdiene mine, som gir meg indre ro. Jeg tar valg basert på hva jeg selv ønsker, i stedet for basert på hva jeg tror andre forventer av meg.
- Når jeg er sterk, føler jeg trygghet i hva jeg er og hva jeg gjør. Da våger jeg å være meg selv, si hva jeg mener og å disponere tida mi til det som faktisk er viktig for meg i livet. Som familie, nære venner, fysisk trening og en meningsfylt jobb.
- Når jeg er sterk, er jeg tydelig på egne prioriteringer – overfor meg selv og andre. Jeg har mot til å si nei når jeg ikke har tid eller lyst til å ta på meg en ny oppgave, selv om en del av meg har kjempelyst til å si ja.
Den kanskje aller viktigste lærdommen jeg har fått etter å ha drevet egen virksomhet de siste årene, er hvor utrolig viktig det er å tørre å si nei til muligheter og prioritere hardt i tråd med egen visjon og egne verdier. Ofte er mulighetene både spennende og interessante, men det finnes bare 24 timer i døgnet. Siden jeg har en iboende trang i meg til å si JA, har jeg virkelig måttet jobbe med meg selv for å bli mer nei-menneske:-) Sprer jeg meg over for mange oppgaver, blir innsatsen utvannet.
I stedet lønner det seg å gjøre noen få oppgaver godt. For bedriftens ve og vel er det avgjørende – og ikke minst for egen helse og eget familieliv. Uten egentid og verdifullt samvær med familie og nære venner, er jeg ikke den sterkeste utgaven av meg selv. Jeg kan klare det i kortere perioder, før en viktig deadline eller i sluttfasen av et prosjekt. Men hverdagen trenger å være balansert for at jeg skal funke optimalt.
- Når jeg er sterk, tør jeg å ta risiko og gå på utsiden av komfortsonen. Da viser jeg mot til å utfordre meg selv til å trosse frykten, våge å satse, stå i det selv om jeg er redd, og å risikere å dumme meg ut og gjøre feil. Gevinsten i den andre enden er vekst og nye lærdommer.
- Når jeg er sterk, har jeg det godt i kroppen min. Jeg løfter vekter regelmessig, fordi det styrker meg både i kropp og hode. Jeg løper, fordi det gir meg frihetsfølelse. Jeg trener til musikk, fordi det gjør meg glad. Jeg har en stabil kroppsvekt jeg trives med. Jeg sover godt om natta.
- Når jeg er sterk, aksepterer jeg de fysiske forutsetningene min kropp har, både hva gjelder funksjon, evne og utseende. Som blant annet innebærer at jeg trenger å trene variert og i perioder moderat, når arbeidspresset er høyt på andre arenaer, for ikke å få smerter i kroppen. Og som også innebærer at jeg ikke er villig til å leve som en asket for å veie under 60 kilo. Jeg trives med mine 65-66 kilo, for jeg er svært glad i å kose meg med god mat, vin og sjokolade. Jeg trener for leve, og lever ikke for å trene.
Alt dette er ikke bestandig like lett å få til i praksis. Og det er en mental og fysisk treningssak. En prosess. Som starter med en beslutning om å skape en positiv endring i eget liv. En endring mot å ville jobbe for å bli den sterkeste utgaven av seg selv.
Hva skal til for at du blir sterkere? Hvor trykker skoen mest hos deg?
For meg trykker skoen mest på balansen mellom arbeid og hvile, som jeg skriver mer om i Prosjekt sterk. Jeg har akseptert at jeg antakelig trenger å være bevisst dette resten av livet – jeg tror det er en del av det å være en kreativ og ambisiøs person. For drivkraften og motivasjonen jeg har i jobben min er også store styrker – som jeg føler meg privilegert som har. Og sånn er det med mange egenskaper: De kan være både gode og dårlige, avhengig av hvordan de brukes og hvilken mening vi tillegger dem.
Eksempelvis er det å være positiv en flott egenskap! Likevel kan det hende at denne egenskapen, eller verdien, blir trukket for langt. Hvis du for eksempel er så «positiv» at det går på bekostning av andre verdier, som ærlighet og lojalitet, som kanskje er enda viktigere verdier for deg. Det å være «for positiv» kan gi seg utslag i at du ikke tør å si hva du mener til en venn. Eller ved at du stadig mangler mot til å si nei til oppgaver du egentlig ikke har kapasitet til å ta på deg.
Noen ganger trenger vi å rydde opp i verdiene, prioritere og rangere dem, for å forhindre kollisjon.
For meg er det å jobbe seg sterkere i kropp og hode en prosess og en reise; det er selve livet. Jeg tror ikke jeg noen gang vil komme til en endestasjon og tenke: «Sånn, dett var dett, nå er jeg sterk nok! Nå har jeg ingenting mer å lære!»
Jeg har en enorm tro på enkeltindividet og dets evne til å vokse og utvikle seg. Og med det som livsinnstilling, mener jeg at vi alle har noe å lære for å vokse som mennesker, enten vi er 20 år eller 85 år.
Med denne livsinnstillingen har vi alle lov til å prøve og feile og lære – det er sånn vi vokser og utvikler oss til å bli bedre og sterkere utgaver av oss selv.
Og det er sånn verden går videre. Nå bli jeg voldsomt filosofisk her, men poenget er:
Det å få inspirere og veilede andre i å trene seg sterkere – fysisk og mentalt – gir dyp mening for meg.
Hva legger du i å være sterk? Jeg inviterer deg til selv å lage et sett med setninger som starter med:
«Når jeg er sterk, så…»
Hvordan vil du fullføre setningen?
PS! Visste du at jeg tilbyr et coachingprogram som lærer deg selvledelse?
PSS! Fotografen som har tatt bildet i denne artikkelen: Hilde Brevig